I det formen begynte å komme, og en hektisk sykkelhøst med bl.a. Lavkarittet, Perezrittet og Hålogalandsrittet sto for døra, var uhellet ordentlig ute under oppvarmingen til et sykkelkarusellritt i terrenget nord på Tromsøya. I et uoppmerksomt øyeblikk hektet jeg styret i et tre, noe som gjorde at jeg gikk rundt ned fra en liten kul og landet hardt på venstre hånd med sykkelen over meg. Dette resulterte i brukket håndledd og et kompresjonsbrudd i kneet. 🤕
Bruddene er selvfølgelig en ordentlig strek i regninga nå som vi var i god gang med å legge planer for høst- og vintertreningen frem mot Cape Epic. Nå blir det en drøy måned helt uten belastning før gradvis opptrening av kne og håndledd. Rehabiliteringstiden er noe usikker, men dersom jeg er tilbake i sykkeltrening til i oktober-november burde det fortsatt være mulig å komme i form til Cape Epic. Den største usikkerheten ligger i kneet der noen løse fragmenter kan skape problemer og legene anslår at det fort kan ta et halvt år før jeg er bra igjen. Jeg blir bare nødt å se det an og håpe at jeg blir bra i tide til å kunne trene meg opp og stille til start på Cape Epic i mars. Dersom det ikke går som jeg håper, har vi en superreserve i bakhånd som har sagt seg villig til å steppe inn dersom jeg ikke har mulighet til å starte. 😉
