Forfatter: Erik Steene

Vi forlot Norge på onsdag, altså 1 døgn før de dramatiske tiltakene for å bremse spredningen av koronaviruset ble satt i verk . Hadde vi skulle reist en dag senere, så hadde vi vel sannsynligvis ikke dratt. Nå er vi imidlertid på plass i Cape Town, og her er problemene med korona (foreløpig) ikke så alvorlige som i Norge og i Europa. Så langt er det kun 17 bekreftede koronasmittede i Sør-Afrika, og dermed har helsemyndighetene her ikke innført samme type tiltak som i deler av verden som er hardere rammet. Cape Epic ser også ut til å arrangeres som planlagt, men arrangøren har innført flere tiltak for å hindre smittespredning, eksempelvis gjennom strengere hygienetiltak på drikkestasjoner. Vi får bare være nøye med håndvask og holde god avstand til folk, og så får vi krysse fingrene for at vi holder oss friske og raske gjennom hele rittet og at vi kommer oss trygt hjem igjen når vi er ferdige.

I dag har vi vært med på en felles sykkeltur organisert av arrangøren der vi blant annet fikk syklet litt av prolog-løypa i Table Mountain National Park.  Prologen fungerer som starten på Cape Epic der tomannslagene starter hver for seg (intervallstart) og sykler en ca. 20 km lang løype på Table Mountain. Resultatene fra prologen på søndag avgjør hvilken startpulje man får starte i på første fellesstart-etappe på mandag. Med totalt 700 lag (1400 ryttere) vil en god startposisjon være en stor fordel for å unngå kø og stopp underveis, og dermed må vi prøve å kjøre så godt som mulig på prologen!  Vi testet de mest tekniske utforkjøringene i dag, og de burde være overkommelige. Den største utfordringen er at det er tørt og ganske løs grus/sand som man lett lett kan skli på. Vi så et par velt der i dag, så det gjelder å ha fullt fokus og ikke være alt for aggressiv nedover.

Ellers er det fine forhold her nede med behagelig temperatur på bare ca. 20 grader og overskyet vær. Vi koser oss, slapper av, spiser og samler overskudd til til det hele dras i gang for alvor på søndag. I morgen er det registrering og utlevering startnumre, GPS-transpondere (vi kan følges live via Epic Series – appen) og «rider bags». Vi gleder oss:-)

Sykkelhilsen fra Erik og Andreas

Noen bilder fra dagens tur:

Da er det bare litt over 2 uker igjen til «Grand Depart» på Cape Epic 2020, og vi begynner virkelig å glede oss til vi skal avgårde 🙂 Treningen siden treningssamlingen på Gran Canaria i januar har gått veldig bra, og for min egen del fungerer kneet nå fint så lenge jeg holder meg til sykling. Skigåing og løping irriterer litt, så det har jeg gjort lite av. Må bare krysse fingrene for at kneet holder over 8 tøffe dager i Sør-Afrika . Andreas er også i god trening, og vi føler vel begge at formen er relativt bra. Nå blir intensiv trening i ca. 1 uke til før vi begynner å slippe opp for å få overskudd og forhåpentligvis utløse en formtopp til starten i Cape Town søndag 15. mars.

Siden Gran Canaria har vi fått gått over sykler og utstyr, og det meste skal nå være i topp stand og klart til påkjenningene som ligger foran oss. Lagdraktene med sponsorene på ble mottatt for et par uker siden, og vi har rukket å teste dem på spinning noen ganger. Klærne virker å ha super kvalitet og ser også skikkelig tøffe ut:-) Dermed burde det ikke stå på utstyret om vi klarer å prestere på det nivået som vi håper på. Det gjelder selvfølgelig å unngå sykdom frem mot rittet, og så blir det viktig å disponere kreftene godt og passe på å restituere så godt som mulig mellom etappene når vi først er kommet i gang. Det blir skikkelig spennende å se hvordan dette går, og vi håper mange har lyst til å følge med på oppdateringer underveis. Vi satser på å legge ut en blogg etter hver etappe med oppsummering på hvordan det har gått 🙂

Benytter anledningen til igjen å takke våre sponsorer og støttespillere og å tipse om at det fortsatt er mulig å støtte spleisen vi har gående for å hjelpe til å redusere kostnadene med deltakelsen der nede litt: https://www.spleis.no/project/77608

Sykkelhilsen fra Erik og Andreas

Det nye året ble trådd i gang med ei ukes treningssamling på Gran Canaria for Team Aurora Borealis sammen med superreserve Einar Bjørn. Der fikk vi lagt ned en solid dose med terrengsykling, og totalt syklet vi vel i nærheten av like mange kilometer og høydemeter som vi skal sykle under Cape Epic i mars. Intensiteten var imidlertid mye lavere enn den vil være når vi kjører ritt, og dermed ble totalbelastningen sånn at jeg tror vi alle kom igjennom uten å ha kjørt oss for langt ned. For min egen del føltes formen bra, og det var veldig oppløftende at kroppen taklet en stor dose sykling i 8 dager i strekk, selv om kneet ble litt vondt på noen av turene. Med 2 måneder igjen til start har jeg nå god tro på at formen og kroppen skal være godt forberedt når vi trår i gang i Cape Town den 15. mars. Andreas er i veldig god form, så han er i rute og må bare holde på formen frem til start:-)

På samlinga fikk vi syklet mye i terreng som ligner på det vi vil møte i Sør-Afrika med stort sett tørt og steinete underlag. Det var veldig fint å få vent seg til terrengsykling igjen, og vi kjente at kontrollen og flyten kom seg utover uka. Litt nervøsitet i de mest hårete utforpartiene var det, men det skal det vel være. Vi har jo ikke lyst til å skade oss heller.

I tillegg til å venne oss til terrengsyklene igjen, fikk vi også testet en del nytt utstyr som vi skal bruke på Cape Epic. Vi er så heldige å få sponset Michelin dekk, MET hjelmer, Fizik sko og sete, Crankbrothers pedaler, diverse sykkelpleieprodukter fra Muc-off og Pure Power sportsernæring, alt fra Cycle Service Nordic, som vi fikk testet med bra resultat. Michelin Force XC og Jet XCR dekkene rullet bra og hadde godt grep på det tørre underlaget, men Jet XCR dekket, som jeg kjørte med bak, punkterte jeg på to ganger. Det er vanskelig å si om det var tilfeldig, men Force XC dekkene er litt mer robuste, og jeg tror vi satser på å kjøre på dem i Sør-Afrika. Punkteringene gjorde forøvrig at jeg fikk testet plugging av dekk som jeg ikke har gjort før. Ellers var det også greit å finne ut nå at kassetten min var utslitt sånn at jeg får skiftet den samt kjede og trinsehjul før Cape Epic. Det blir selvfølgelig full overhaling på syklene før vi reiser nedover. Alt det andre nye utstyret fungerte helt supert, og Pure Power Energy Snack barene var skikkelig gode og lette å spise – anbefales!

Terrengsykling på Gran Canaria kan forøvrig virkelig anbefales. Det er masse grusveier og stier oppover i terrenget, og det finnes både enkle og mer krevende løyper å velge mellom. Det er også fantastisk utsikt mange steder.

Her kommer noen bilder fra turene på Gran Canaria:

Sykkelhilsen og godt nytt treningsår fra Team Aurora Borealis!

Tida flyr, og nå er det jul og under 3 måneder igjen til start på Cape Epic. Andreas har vært i god trening hele høsten, mens jeg har måttet bruke noen måneder på å la bein få gro. Fra i oktober har jeg imidlertid gradvis trappet opp treningen sånn at jeg nå er tilbake på mitt normale nivå med 8-12 treningstimer i uka. Håndleddet er nesten helt bra👍, men kneet har vært litt mer trøblete enn jeg kunne ha ønsket meg. Jeg har likevel fått kjørt gode intervaller på rulla og på spinning, og formen har bedret seg betraktelig de siste ukene. Jeg har også fått gått en del på ski, noe som sammen med jevnlig styrketrening utvilsomt har vært bra for overkropp og kjernemuskulatur.

Utfordringen med tanke på å være godt forberedt til Cape Epic er å få lagt ned et godt nok treningsgrunnlag. Da vi syklet rittet sist i 2008 hadde vi begge mer tid til trening på ettermiddagene enn det vi har nå, og det var lettere å få lagt inn mange timer med trening. Som småbarnsfedre med hektiske jobber blir det vanskeligere å finne tid til like mange timer, og det blir veldig viktig å planlegge og utnytte tiden godt. Trening på vei til eller fra jobb er en måte å få det til på. I tillegg blir det nødvendig å prioritere kvalitetsøktene. Harde intervaller er det som forskningen viser er mest effektivt for å øke aerob kapasitet og dermed prestasjon i utholdenhetsidretter. Dermed har de harde intervallene høy prioritet, og jeg kjører stort sett 2 i uka. I tillegg er det sannsynligvis lurt å være vant til å sykle relativt lenge i strekk, og dermed prioriteres også langturer minimum en gang i uka (gjerne klubbtrening til Kvaløyvågen på lørdagene).

For å få kjørt litt mer mengde, og for å få kjørt oss inn på terrengsyklene med sykling i terreng uten snø, skal vi en uke på treningssamling til Gran Canaria i begynnelsen av januar. Det blir terrengsykling for første gang der nede, og det blir jo spennende. Tror terrenget (og temperaturen) skal fungere bra som forberedelse til det som møter oss i Sør-Afrika. Vi får også testet litt dekk, ernæring og annet utstyr som vi skal bruke i Cape Epic.

Deretter blir det bare å holde oppe trøkket på treningen frem mot mars sånn at formen forhåpentligvis er på topp til starten der nede. Jeg så på dagens topptur til Lille Blåmann at Andreas fortsatt er i bedre form enn meg, men jeg håper at jeg i alle fall skal klare å nærme meg en god del på den tiden som er igjen til start:-)

Fortsatt god jul, og godt nytt treningsår til alle og enhver!

Legger ved noen bilder fra dagens økt:

Nå har vi fått på plass en god miks av sponsorer, og vi har designet av drakten så godt som klart. Drakter vil bli levert av det italienske kvalitetsmerket Santini i samarbeid med Raceingdepot i Sandnes: https://www.santinicycling.com/us/, https://racingdepot.no/. Vi tror drakten blir veldig stilig, og vi ser frem til å få den produsert og ta den i bruk. Håper på at vi har den klar til treningssamling over nyåret.

Vi ønsker selvfølgelig å takke både privatpersoner som har støttet spleisen vår (https://www.spleis.no/project/77608) og sponsorene som hjelper oss med å få gjennomført Cape Epic prosjektet. Tusen takk! 🙂 Følgende støtter oss som draktsponsorer:

BMC Switzerland – Produsent av high-end sykler i segmentene landevei og terreng. Støtter med sykler samt bidrag.  www.bmc-switzerland.com, Facebook: https://www.facebook.com/bmcswitzerland/

Perfekt Prosjekt AS – High-end sykkelbutikk lokalt i Tromsø. Sponser midler, utstyr og formidler kontakter: www.perfektprosjekt.no, Facebook: https://www.facebook.com/Perfekt-Prosjekt-AS-365041215688/?ref=br_rs

XLC-Parts/Cycle Service Nordic – Importør og ledende i Norden på sykkelutstyr. Eies av Accell Group. Sponser midler samt utstyr fra stort sett alle segmenter i deres sortiment. Met hjelmer, Crankbrothers pedaler, Fizik sko, samt alt av slitedeler, hjulsett fra DT Swiss, dekk fra Michelin, Purepower gel og sportsdrikk, Muc-off punkteringsbekyttelse, smøring og vedlikeholdprodukter for sykler. www.cycleservicenordic.com, https://www.xlc-parts.com/, Facebook: https://www.facebook.com/CycleServiceNordic/, https://www.facebook.com/xlcparts/

Salto Systems Nordic AS – Leverandør av adgangskontroll i Skandinavia. Innovative og flotte produkter. Sponser midler. https://www.saltosystems.com/nb-no/, Facebook: https://www.facebook.com/saltosystemsnordic/

Boyesen & Munthe AS, Grossist innenfor lås- og beslagsbransjen, Sponser midler. https://www.boyesen-munthe.no/, Facebook: https://www.facebook.com/BoyesenMunthe/

Tromsdalen fisk: Lokal leverandør av kvalitets sjømatprodukter. Sponser midler. Facebook: https://www.facebook.com/tromsdalenfisk/

DNB – Bank og finans fra A til Å. Sponser midler. https://www.dnb.no/, Facebook: https://www.facebook.com/dnb/

 

Kjenner at jeg virkelig begynner å glede meg til dette eventyret! Utstyr, drakter, flyreiser og overnatting er for det meste på plass, og treningen er også i OK rute. Kneet som jeg har vært litt bekymret for etter bruddet i august blir stadig bedre, og i dag kjørte jeg intervalløkt nesten helt uten smerter. Begynner å få trua på at det her kan bli bra! Kommer oppdatering på treningsarbeid og plan fremover om ikke lenge. Stay tuned! 🙂

Med høst og innimellom fine terrengsykkelforhold ute, er det kjipt å ikke kunne dra på seg sykkelskoa og hive seg ut på sykkeltrening. Det er også en stor overgang å gå fra daglig trening til å være relativt immobilisert. Det er i det hele tatt relativt begrenset hva man kan få til av trening med både brukket arm og bein.

Noe kan man imidlertid gjøre, og for å begrense forfallet og prøve å ha best mulig utgangspunkt for opptreningen når beinene har grodd, har jeg kjørt hyppig styrketrening på høyre side og på mage og rygg. – Litt kjedeligere trening enn vanlig, men det er så utvilsomt bedre enn ingenting 🙂.

Nå er det dessuten ikke lenge til beina skal være grodd sånn at jeg kan få fjernet metall og rammer og kan starte med opptrening.

Håper å komme meg på rulla om en uke eller to, og så får jeg bare se hvordan det går. Er forberedt på at det kan bli tøfft og at det kan ta tid før kneet forhåpentligvis blir bra, men jeg er i alle fall topp motivert til å gjøre det jeg kan for komme meg fortest mulig tilbake og i god trening.

Cape Epic er selvfølgelig også en ekstra motivasjon for treningen nå og fremover. Har skikkelig lyst til bli bra igjen og komme meg i god form sånn at jeg kan stille til start og få en fantastisk opplevelse i Sør-Afrika en gang til! 🚴‍♂️

Legger ved et bilde fra dagens økt 💪

 

I det formen begynte å komme, og en hektisk sykkelhøst med bl.a. Lavkarittet, Perezrittet og Hålogalandsrittet sto for døra, var uhellet ordentlig ute under oppvarmingen til et sykkelkarusellritt i terrenget nord på Tromsøya. I et uoppmerksomt øyeblikk hektet jeg styret i et tre, noe som gjorde at jeg gikk rundt ned fra en liten kul og landet hardt på venstre hånd med sykkelen over meg. Dette resulterte i brukket håndledd og et kompresjonsbrudd i kneet. 🤕

Bruddene er selvfølgelig en ordentlig strek i regninga nå som vi var i god gang med å legge planer for høst- og vintertreningen frem mot Cape Epic. Nå blir det en drøy måned helt uten belastning før gradvis opptrening av kne og håndledd. Rehabiliteringstiden er noe usikker, men dersom jeg er tilbake i sykkeltrening til i oktober-november burde det fortsatt være mulig å komme i form til Cape Epic. Den største usikkerheten ligger i kneet der noen løse fragmenter kan skape problemer og legene anslår at det fort kan ta et halvt år før jeg er bra igjen. Jeg blir bare nødt å se det an og håpe at jeg blir bra i tide til å kunne trene meg opp og stille til start på Cape Epic i mars. Dersom det ikke går som jeg håper, har vi en superreserve i bakhånd som har sagt seg villig til å steppe inn dersom jeg ikke har mulighet til å starte. 😉

Cape Epic er verdens største MTB-etapperitt for 2-mannslag og finner sted i den spektakulære Western Cape-regionen i Sør-Afrika. Rittet er svært prestisjefylt og populært både blant profesjonelle og amatørsyklister. Rittet går over 8 dager og består av en prolog og 7 etapper, som totalt summerer seg til ca. 700 km sykling og opp mot 16 000 høydemeter klatring i røft terreng.

Vi har syklet dette rittet en gang før (i 2008), og vi vet dermed nogenlunde hva vi går til. Rittet er ekstremt krevende med lange og harde dager på sykkelen, og noe av utfordringen er å disponere kreftene og å få best mulig restitusjon mellom etappene. Samtidig er det selvfølgelig viktig å være godt forberedt og gå inn i rittet med et godt treningsgrunnlag og god form.

Vi har begge syklet og konkurrert mye over mange år, og vi har dermed et godt utgangspunkt for å komme oss i form til rittet. Det at rittet finner sted i mars er imidlertid en utfordring når man bor i Nord-Norge der sykkelforholdene, spesielt i terrenget, er relativt dårlige i de 5 månedene før. Løsningen på dette legger vi opp til at blir en god del sykling innendørs på rulle og spinningsykkel, noe utesykling, noe trening på ski, samt styrketrening. Om mulig kan vi kanskje også få til en treningssamling i sydlige strøk i løpet av vinteren.

Vi vil bruke denne bloggen til å legge ut oppdateringer på forberedelsene og gjennomføringen av Cape Epic 2020, og vi håper det kan være interessant å følge med på. 🙂